bokmålsordboka
ADJEKTIV
Norrønt blindr
Som er helt eller delvis uten synsevne
Være født blind
Være blind på ett øye
I overført betydning: som mangler forståelse (for); kritikkløs, kritikklaus
Kjærlighet gjør blind
Blind tro
Blindt hat
Blind vold
Brukt som adverb
Hun kastet seg blindt inn i striden
Skjult, usynlig
Blinde skjær
Blind alarm
Falsk alarm
Blind flekk
Blind høne finner også korn
En person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
Ende blindt
Ikke føre videre; ikke føre fram
Stirre seg blind på
Være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte
blinde
SUBSTANTIV
Norrønt blindi
SUBSTANTIV
Person som i lek har bind for øynene og skal fange andre
Leke blindebukk
SUBSTANTIV
I kortspill: fjerdemann som mangler eller sitter over slik at vedkommendes kort blir spilt åpne av makkeren
nynorskordboka
blind
ADJEKTIV
Norrønt blindr
Som ikkje kan sjå; utan synsevne
Vere blind
Vere blind på eitt auge
I overført tyding: som manglar forståing (for); kritikklaus, slavisk
Vere blind for dei nære tinga
Kjærleik gjer blind
Stire seg blind på noko
Blindt hat
Brukt som adverb
Rette seg blindt etter direktivet
Eit blindt skjer
Blind alarm
Falsk alarm
Blind flekk
Blind høne finn også korn
Ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
Ende blindt
Ikkje føre fram
Ikkje føre vidare
Stire seg blind på
Vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte
blinde
SUBSTANTIV
Norrønt blindi
blindebukk
SUBSTANTIV
Person som i leik får band for auga og skal fange andre
Leike blindebukk
blindemann
SUBSTANTIV
I kortspel: fjerdemann som manglar eller sit over slik at korta hans blir spela opne av makkeren