bokmålsordboka
usynlig
ADJEKTIV
Som en ikke kan se
Fjerne, usynlige planeter
Være knyttet sammen med usynlige bånd
Som substantiv:
De usynlige (også: de underjordiske)
usynlighetshatt
SUBSTANTIV
Hatt som etter folketroen gjør den som bærer den, usynlig
usynliggjøre
VERB
nynorskordboka
usynleg
ADJEKTIV
Som ein ikkje kan sjå
Fjerne, usynlege planetar
Usynleg saum i klede
Usynleg blekk
Tryllekunstnaren gjorde seg usynleg
Dei usynlege (underjordsfolket)
ulekamleg, åndevoren, abstrakt, tenkt
Vere verna av usynlege hender
Ikkje skrivne e l
Usynlege band, lover
Usjåleg (1–2)