wordify
bokmålsordboka
hen
ADVERB
Av l.ty. hen(ne) ‘bort, vekk’
Bort til; i retning mot
Hvor skal du hen?
Alle indisier peker hen mot deg
Dette leder tankene hen på fortidens store filosofer
Hvor vil du hen med det du sa?
Dette fører ingensteds hen
Komme dit hen at en ikke kan slutte
Gi seg hen
La noe oppta seg fullstendig
Vise hengivenhet
Gi seg hen til musikken
Lyst dreier seg om å tørre å gi seg hen
Se hen til
Ta hensyn til
Ta i betraktning
Se hen til moralske argumenter
Brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
Kampen døde hen
Håpet svinner hen
Synke hen i en døs
Av sted
årene gled hen
Gå hen
Oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
Det gikk ikke upåaktet hen
Gjøre noe uventet
Han gikk hen og giftet seg
De gikk hen og vant hele mesterskapet
Stå hen
Utsettes inntil videre
Det får stå hen til det blir andre tider
hen
Gjennom sv hen, fra finsk hän
Brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult; han/hun, han eller hun, vedkommende
Eleven må vise hva hen duger til
Pasienten sier hen har vært syk lenge
Kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen
Hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
Brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
Hvor er Kim, har noen sett hen?
Hen er ikke-binær
henvisning
SUBSTANTIV
Det å henvise
Bli lagt inn på sykehus etter henvisning fra lege
Han nektet å uttale seg under henvisning til sin taushetsplikt
henblikk
SUBSTANTIV
nynorskordboka
hen
ADVERB
Av l.ty. hen(ne) ‘bort, vekk’
Bort til; i retning mot
Kvar skal du hen?
Kvar vil du hen med denne forteljinga?
Gje seg hen
La noko oppta seg fullt og heilt
Gje seg over til sterke kjensler
Gje seg hen til musikken
Han gav seg hen til saka
Sjå hen til
Ta omsyn til
Sjå hen til følgjene av avgjerda
Brukt for å uttrykkje at noko held opp å eksistere eller endrar tilstand
Ho sjukna hen og døydde
Gå hen
Oftast med nekting: passere, hende (på den nemnde måten)
Det gjekk ikkje upåakta hen at ho slutta i stillinga
Gjere noko uventa
Ho har gått hen og forelska seg
hen
Gjennom sv hen, frå finsk hän
Brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult; han/ho, han eller ho, vedkomande
Eleven må vise kva hen har lært
Pasienten seier hen har vore sjuk lenge
Kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på
Kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
Brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
Kor er Kim, har nokon sett hen?
Hen er ikkje-binær
hend
SUBSTANTIV
hende, sjeldsynt tilfelle
Det er eit stort hend å sjå bjørn no
hentesveis
SUBSTANTIV
Hårsveis der ein dekkjer ein skalla isse med å greie hår over han frå ein annan stad på hovudet; jamfør hentehår