bokmålsordboka
vedkommende
SUBSTANTIV
Presens partisipp av vedkomme
vedkommende
ADJEKTIV
Presens partisipp av vedkomme
Som det gjelder; som nettopp er nevnt, eller som det er hentydet til
Ta opp saken med vedkommende kontor (det kontoret saken hører inn under)
Som substantiv:
Henvende seg til rette vedkommende
Forlange vedkommende straffet
vedkomme
VERB
Av ved og komme egentlig ‘komme til stede’
angå; komme ved
Det vedkommer ikke deg
Hva vedkommer det meg?
En sak som vedkommer alle
nynorskordboka
vedkomande, vedkommande
SUBSTANTIV
I uttrykk
For mitt (ditt, hans osv.) vedkomande (for min (din, hans osv.) del)
vedkomande, vedkommande
ADJEKTIV
Presens partisipp av vedkome
Som noko kjem ved, som har med noko å gjere; som det er tale om, førnemnd
Ta opp saka med vedkomande kontor (dvs det kontoret ho høyrer inn under, el. som er nemnt før)
Som substantiv:
Vende seg til rette vedkomande
vedkome, vedkomme
VERB
Eigenleg ‘kome til stades’
Kome ved; gjelde
Det vedkjem ikkje deg! (det har ikkje du noko med)
Ei sak som vedkjem kommunen