wordify
bokmålsordboka
navle
SUBSTANTIV
Norrønt nafli; beslektet med nav
Ringformet, inntrukket arr etter navlestrengen på bukveggen
I overført betydning:
Stirre på sin egen navle
Være selvopptatt
sentrum, midtpunkt
Han tror hjembygda er verdens navle
navle
VERB
Binde om og skjære over navlestrengen på (et nyfødt barn); som adjektiv i perfektum partisipp:
Ikke rett navla
Spøkefullt: ikke vel bevart
navlebeskuer
SUBSTANTIV
Selvopptatt person
navlebrokk
SUBSTANTIV
Brokk i navleregionen
nynorskordboka
navle
SUBSTANTIV
Norrønt nafli; opphavleg av nav
Gropforma arr etter navlestrengen på bukveggen; i overført tyding:
Stire på sin eigen navle
Vere sjølvoppteken
sentrum, midtpunkt
Ho trur heimbygda er verdas navle
navle
VERB
Binde om og skjere over navlestrengen på (eit nyfødd barn); som adjektiv i perfektum partisipp:
Ikkje rett navla
òg skjemt., sprø, tøvete
navleband
SUBSTANTIV
Band til å binde om navlestrengen med
navlebind
SUBSTANTIV
Bind til å leggje over navlen på nyfødd barn