wordify
bokmålsordboka
sentrum
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’
midtpunkt
Sentrum i en sirkel, kule
I overført betydning:
Konsentrere oppmerksomheten om
Stille noe i sentrum
Sentrumspartiene
Sentrum i norsk politikk
Midtsted, knutepunkt
Sentrum i en bygd
De midtre kvartalene i en by
Oslo sentrum
Viktig sted, hovedsete for en aktivitet, en virksomhet; jamfør senter
Byen er et sentrum for oljevirksomheten
sentrumsdannelse, sentrumsdanning
SUBSTANTIV
Dannelse av kulturelt, administrativt eller økonomisk sentrum
Bebyggelsen er spredt og uten noen tydelig sentrumsdannelse
sentrumsparti
SUBSTANTIV
Politisk mellomparti (mellom de konservative og radikale partier)
nynorskordboka
sentrum
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk kentron ‘brodd, midtpunkt, spiss’
midtpunkt
Sentrum i ein sirkel
I overført tyding:
Leggje særleg vekt på
Stille i sentrum
Politiske parti med mellomstandpunkt
Sentrum i norsk politikk
midtstad; knutepunkt
Sentrum i ei bygd
Dei midtre kvartala i ein by
Oslo sentrum
Viktig stad, hovudsete for ein aktivitet, ei verksemd; jamfør senter
Uvêrssentrum
Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda
sentrumsbor
SUBSTANTIV
Slags bor som svingar seg kring ein kvass midttapp i enden av boren
sentrumsmål
SUBSTANTIV
Av mål
sentrumsparti
SUBSTANTIV
Politisk mellomparti (mellom dei konservative og dei radikale partia)