wordify
bokmålsordboka
nav
SUBSTANTIV
Norrønt nǫf femininum; beslektet med navle
Midtblokk på et hjul
navaho
SUBSTANTIV
Fra eng.
Person som tilhører et amerikansk urfolk i det sørvestlige USA
navar
SUBSTANTIV
Norrønt nafarr, av nǫf ‘nav’ og geirr ‘spyd’, egentlig ‘spiss til å lage hull i nav med’
Håndredskap til å bore hull med, særlig i tre, tømmermannsbor
navbrems, navbremse
SUBSTANTIV
På sykkel: brems i navet; til forskjell fra felgbrems
nynorskordboka
nav
SUBSTANTIV
Norrønt nǫf f, fleirtal nafar og nafir; samanheng med navle
Midtblokk på eit hjul, ofte med lager for hjulaksling og feste for eikene
navaho
SUBSTANTIV
Frå eng.
Person som høyrer til eit amerikansk urfolk i sørvestlege USA
navar
SUBSTANTIV
Norrønt nafarr, av norrønt nav og geirr ‘spyd’; jamfør nav eigenleg ‘spiss reiskap til å gjere hol i nav med’
Handreiskap til å bore hol med, særleg i tre; tømmermannsbor
Husnavar
navarshol, navarshòl
SUBSTANTIV
Hol som er bora med navar