wordify
bokmålsordboka
stein
SUBSTANTIV
Norr. steinn
Blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
Hoppe fra stein til stein over elva
Kaste stein
Det falt en stein fra mitt hjerte (jeg ble lettet)
Som etterledd i for eksempel:
kampestein, småstein
Blokk, stykke som er tilhogd av stein el laget av betong, tegl eller lignende
Legge stein til byrden
øke vanskene for andre
Hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
Få en stein til å gråte
Få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
Ha et hjerte av stein
Være svært hardhjertet
Ikke stein tilbake på stein
(fra Matt 24,2) fullstendig ødelagt
Kaste den første stein
(fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere
Snu hver stein
Undersøke nøye
Belyse hver detalj
Sove som en stein
Sove svært godt
Som etterledd i for eksempel:
bautastein, brustein, brostein, kvernstein, slipestein, stabbestein, teglstein
stein, sten
SUBSTANTIV
Norrønt steinn, dansk sten
Edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker); smykkestein
Edle steiner
I steinfrukt: hardt lag med frø inni
For eksempel:
plommestein, plommesten, sviskestein, sviskesten
Hardt frø i bær
Rosiner, druer uten steiner
Med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
For eksempel:
nyrestein, nyresten, gallestein, gallesten
testikkel
stein
ADJEKTIV
Slang: påvirket av narkotika
stein
ADVERB
Brukt forsterkende: helt, rav
Stein daud, gal
nynorskordboka
stein
SUBSTANTIV
Norrønt steinn
(kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral; berg, fjell, grjot
Bryte stein
I Noreg er det mykje stein
Blokk, klump av stein
Kaste stein
Hoppe frå stein til stein over elva
Hard som stein
Sove som ein stein (sove svært godt)
Etter Joh 8,7:
Etter Matt 24,2:
òg i sms som:
kalkstein, kampestein, småstein
(reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein eller laga av betong, tegl eller liknande
Til dømes òg:
bautastein, blystein, gravstein, kvernstein, murstein, slipestein, stabbestein, teglstein
Smykke av edelt, fargerikt mineral
Edle steinar
òg i sms som:
edelstein, glimestein
Frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
Spytte ut steinen
Hardt frø i bær
Druer, rosiner utan stein
Til dømes i:
plommestein, sviskestein
I medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
Til dømes:
gallestein, gallstein, nyrestein
kodd, testikkel
I faste ordsamband
Erte på seg stein
Om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
Få ein stein til å gråte
Få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
Ha eit hjarte av stein
Vere hard og hjartelaus
Ikkje liggje att stein på stein
Vere heilt øydelagd
Leggje stein til børa
Auke vanskane
Kaste den første steinen
Vere den første til å dømme, kritisere
Etter Joh 8,8
stein
ADJEKTIV
Narkotikapåverka
stein
ADVERB
steinande
steinalder
SUBSTANTIV
Kulturperiode da det var vanleg å bruke stein til reiskap og våpen; jamfør bronsealder og jernalder