wordify
bokmålsordboka
tegl
SUBSTANTIV
Norrønt tigl, trolig gjennom gammelengelsk tigele av, latin tegula ‘takstein’
(bygningsmateriale av) brent leire; teglstein
teglstein
SUBSTANTIV
murstein, takstein av tegl
teglverk
SUBSTANTIV
Av verk
Bedrift der det blir brent tegl
teglrød
ADJEKTIV
Rød som (norsk) teglstein
nynorskordboka
tegl
SUBSTANTIV
Norrønt tigl, gjennom gammalengelsk, frå latin tegula ‘takstein’
(byggjemateriale av) brend leire; teglstein
teglbrennar
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å brenne teglstein på eit teglverk
teglgolv
SUBSTANTIV
Mursteinsgolv
tegljord
SUBSTANTIV
teglleire