wordify
bokmålsordboka
spinke
VERB
Av spik egentlig ‘skjære i småbiter’; av spink
spare, knipe
Spinke og spare
spinkel
ADJEKTIV
Av spinke; av foreldet spinket
sped, tynn
En spinkel jente
En spinkel takkonstruksjon
En spinkel sangstemme
Handlingen i boka er temmelig spinkel
nynorskordboka
spink
SUBSTANTIV
Eigenleg av spik
Liten og grannvaksen person (med tynne legger)
spinke
VERB
Av spink
knipe, spare
Spinke og spare
Springe kring med nakne føter
spinkel
ADJEKTIV
Av spinke
grann, sped, tynn
Ei spinkel jente
Ein spinkel takkonstruksjon
Ei spinkel røyst
veik
Eit spinkelt vern
spinken
ADJEKTIV
grann, skrinn