wordify
bokmålsordboka
spenst
SUBSTANTIV
Svensk; av spenstig
spenstighet
Ha god, dårlig spenst
spenstighet
SUBSTANTIV
Det å være spenstig
spenstig
ADJEKTIV
Svensk
sterk, smidig, spretten
Spenstig som en ungdom, som en stålfjær
I overført betydning: frisk, vital
åndelig er han like spenstig
God, frisk og underholdende
Spenstig fortellerkunst
Debatten ble etter hvert ganske spenstig
nynorskordboka
spenst
SUBSTANTIV
Svensk; av spenstig
Kraft og smidigskap, mjukleik
Ha god, dårleg spenst
spenstig
ADJEKTIV
Svensk
smidig, spretten
Spenstig som ein ungdom, som ei stålfjør
drivande, god
Spenstig forteljarkunst
frisk, vital
åndeleg er ho like spenstig