wordify
bokmålsordboka
vital
ADJEKTIV
Fra latin av vita
livskraftig, sprek, spenstig
En vital pensjonist
Som spiller en sentral rolle; livsviktig
Vitale kroppsorganer
Vitale opplysninger
Vitale deler i motoren
vitalisme
SUBSTANTIV
Filosofisk teori som hevder at organisk liv ikke bare har fysikalske og kjemiske årsaker, men også skriver seg fra en ukjent livskraft
Tro på livet; livsdyrking
vitalist
SUBSTANTIV
Tilhenger av vitalismen
vitalitet
SUBSTANTIV
Det å være vital
nynorskordboka
vital
ADJEKTIV
Frå latin av vita
livskraftig, sprek, spenstig
Ein vital pensjonist
Som spelar ei sentral rolle; livsviktig
Vitale opplysningar
Vitale kroppsorgan
Vitale delar i motoren
vitalisme
SUBSTANTIV
Filosofisk teori som hevdar at organisk liv ikkje berre har fysikalske og kjemiske årsaker, men også skriv seg frå ei ukjend livskraft
Tru på livet; livsdyrking
vitalist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av vitalismen
vitalitet
SUBSTANTIV
Det å vere vital