wordify
bokmålsordboka
streife
VERB
Fra tysk
farte, flakke
Streife omkring
Streife inn på
I forbifarten komme inn på
Berøre lett, snerte
Hånden streifet så vidt kinnet
Kula hadde bare streifet skulderen
Spørsmålet ble så vidt streifet
Tanken har ikke streifet meg engang (falt meg inn)
Streife en med øynene, blikket (se som snarest på en)
streifer
SUBSTANTIV
Person som streifer omkring
Omstreifer
streifdyr
streife inn på
I forbifarten komme inn på; Se: streife
nynorskordboka
snære
SUBSTANTIV
Av snære
gust, vinddrag
snære
SUBSTANTIV
Av snår
kjørr, kratt, snar
snære
VERB
Samanheng med snar
Fare hit og dit (og leite etter noko); streife, vimse
Særleg om kald vind: blåse smått
sprake
Det snærer når brisken brenn