bokmålsordboka
snitte
SUBSTANTIV
Av snitt
Lite, avskåret stykke smørbrød
Invitere noen på snitter og øl
snitte
VERB
Snitte av en brødskive
Snitte opp en pølse (skjære i skiver)
Snitte hull i noe
Snitte barken av et tre
Skjære ut
Snitte ornamenter
Snitte opp
Sprette opp
Stryke tett (forbi), sneie
Snitte gatehjørner i full fart
snittebønne
SUBSTANTIV
Bønnesort med brede, flate, lange skolmer som snittes opp før bruk
snitte opp
Sprette opp; Se: snitte
nynorskordboka
snitt, snitte
SUBSTANTIV
Av snitt
Lite, avskore stykke smørbrød
By på snittar og kaffi
snitte
VERB
Snitte hol i noko
Snitte borken av eit tre (skave, telgje)
Snitte av ei brødskive
Snitte opp ei gulrot
Snitte opp
Sprette, skjere opp (noko)
Stryke heilt innåt
Snitte gatehjørna i full fart
Gje fantord; spotte
snittebønne
SUBSTANTIV
Bønnesort med breie, flate lange skolmar som ein snittar opp
snitte opp
Sprette, skjere opp (noko); Sjå: snitte