bokmålsordboka
spotte
VERB
Norrønt spotta; beslektet med spytte
Gjøre narr av, håne
Spotte en
Spotte Gud
Som adjektiv og adverb i presens partisipp:
Et spottende smil
Se spottende på en
spottegauk, spottegjøk
SUBSTANTIV
Spottelysten person
spotter
SUBSTANTIV
Person som spotter
nynorskordboka
spotte
VERB
Norrønt spotta; av spott; samanheng med spytte
Gjere narr av; håne
Spotte nokon
Spotte Gud
I presens partisipp:
Sjå spottande på nokon
spottedikt
SUBSTANTIV
Dikt med eit spottande innhald
spottefugl
SUBSTANTIV
Amerikansk slekt av sporvefuglane med evne til å etterlikne lydar; Mimus
spottegauk
SUBSTANTIV
Person som er lei til å spotte; spottar