wordify
bokmålsordboka
håne
VERB
Av hån
Vise forakt for; spotte
Håne noen for noe
Håne noens minne
Føle seg hånet
hane
SUBSTANTIV
Norrønt hani
Hanndyr av tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugl
Haner og høner
Hanene gol hver morgen
Som etterledd i ord som:
orrhane
Gjenstand som har (eller opprinnelig har hatt) form som ligner en hane
Spenne hanen på pistolen
Lukke hanen på gassbrenneren
Hanen på toppen av kirkespiret dreier rundt
Den røde hane galer
Det brenner
Det er brann
Fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
Eneste hane i kurven
Eneste mann blant flere kvinner
Før hanen galer
Svært tidlig
Stå opp før hanen galer
Stolt/kry som en hane
Svært stolt
Som etterledd i ord som:
geværhane, værhane
nynorskordboka
håne
SUBSTANTIV
hån
håne
VERB
Av hån
Syne vanvyrd for; spotte, spite, hæde
Håne nokon for noko
Håne minnet etter nokon
Kjenne seg håna
håne
VERB
Samanheng med hån
Stå og gape, glo tankelaust
hånen
ADJEKTIV
Som står rådlaus og gaper; styven og tankelaus; òg: sanselaus (til dømes av redsle eller glede)