wordify
bokmålsordboka
spotter
SUBSTANTIV
Person som spotter
spott
SUBSTANTIV
Norrønt spottr m, spott nøytrum
Spottende ord, mine, hån
Bli utsatt for latter og spott
Gå der til spott og spe
spot, spott
SUBSTANTIV
Engelsk ‘flekk’
spotlys
Kort reklameinnslag
Radiospot, tv-spot
spotte
VERB
Norrønt spotta; beslektet med spytte
Gjøre narr av, håne
Spotte en
Spotte Gud
Som adjektiv og adverb i presens partisipp:
Et spottende smil
Se spottende på en
nynorskordboka
spottar
SUBSTANTIV
Person som spottar
spott
SUBSTANTIV
Norrønt spottr m, spott n
Mine, ord, åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade; hån, spit
Bli utsett for spott og lått
Gå der til spott og spe
spott
SUBSTANTIV
Norrønt spotti
Lite jordstykke; flekk
spot, spott
SUBSTANTIV
Engelsk ‘flekk’
spotlys
Kort reklameinnslag på tv