bokmålsordboka
spitord
SUBSTANTIV
Av lavtysk spit ‘hån’
Spydig bemerkning
nynorskordboka
spit
SUBSTANTIV
Samanheng med spik og spil
Tilkvesst nagle, pinn; odd
spit
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Erting, krenking; spott
spite
SUBSTANTIV
Samanheng med spit
spøte; liten, tynn pinne til åretting
spitord
SUBSTANTIV
Spitig ord; spydig utsegn
Kome med, slengje spitord