wordify
bokmålsordboka
karve
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk og fransk, fra middelalderlatin, opprinnelig arabisk karawija
Toårig plante i skjermplantefamilie; Carum carvi
Frukt av karve brukt som krydder
karve
SUBSTANTIV
Norrønt karfi; samme opprinnelse som karavell
Om norrøne forhold: middels stor fraktebåt brukt langs kysten
karve
VERB
Besl med l.ty. kerven ‘skjære’
Skjære i småbiter, hakke med kniv
Karve sund noe
Karve i pipa
Karva blad
Oppskåret bladtobakk
Han røykte karva blad
Skjære ut (i tre eller bein)
Hun karvet navnet inn i treet
karveakevitt
SUBSTANTIV
akevitt tilsatt karve
nynorskordboka
karve
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk og fransk, frå mellomalderlatin, opphavleg arabisk karawija
Plante i skjermplantefamilien; Carum carvi
Frukt av karve brukt som krydder
karve
SUBSTANTIV
Norrønt karfi; same opphav som karavell
Om norrøne forhold: middels stor fraktebåt brukt langs kysten
karve
VERB
Smh med l.ty. kerven ‘skjere’
Skjere i små bitar, hakke med kniv
Karve potetene
Karve i pipa
Karva blad
bladtobakk som er skoren opp
Han fyller pipa med karva blad
Skjere ut (i tre el bein)
Han fann eit fyndord karva inn i veggen
karveakevitt
SUBSTANTIV
akevitt tilsett karve