wordify
bokmålsordboka
slum
SUBSTANTIV
Engelsk
Fattigkvarter i storby
Leve i slummen
Frelsesarmeen arbeider i slummen
slummer
SUBSTANTIV
Av slumre
Lett søvn
Falle i slummer
slump
SUBSTANTIV
Av slumpe
Tilfelle, (heldig) treff
Komme over noe ved en ren slump
På slump
Etter løst skjønn; på lykke og fromme
(god) del
Tjene en (god) slump penger
rest
Kjøpe slumpen
Drikke slumpene
slumpeskytter
SUBSTANTIV
Særlig i overført betydning: person som ofte gjør noe på slump
nynorskordboka
slum
SUBSTANTIV
Engelsk
Fattigkvarter i ein storby
Leve i slummen
Frelsesarmeen arbeider i slummen
slumpehøve
SUBSTANTIV
høve som lagar seg (ved ein slump)
Kome over tjuven ved eit slumpehøve
slumpehende
SUBSTANTIV
hende som ber til på slump
slump
SUBSTANTIV
Av slumpe
hende; tilfelle, (heldig) treff
Det var reine slumpen at eg fann det att
På slump
På det uvisse, på måfå
(god) del; mengd, mengde
Tene ein (god) slump pengar
rest
Kjøpe slumpen
Drikke slumpane
skvalp