wordify
bokmålsordboka
slumpe
VERB
Fra tysk, eller lavtysk
Gjøre noe på slump
Slumpe i vei
Inntreffe tilfeldig, hende
Det kunne jo slumpe vi møttes
Slumpe til
Hende tilfeldig
slumpehell
SUBSTANTIV
Uventet, uvanlig hell
slumpeskytter
SUBSTANTIV
Særlig i overført betydning: person som ofte gjør noe på slump
slumpetreff
SUBSTANTIV
Tilfeldig, (heldig) treff
nynorskordboka
slumpe
VERB
Frå lågtysk, tysk
Gjere noko på slump
Slumpe i veg
Slumpe på vekta
hende; kome, nå ved eit tilfelle
Det kan vel slumpe at vi møtest
Slumpe fram med
Buse ut med (noko), tale tankelaust
Slumpe til
Hende, bere til tilfeldig
Falle i vatnet med eit plask
slumpehøve
SUBSTANTIV
høve som lagar seg (ved ein slump)
Kome over tjuven ved eit slumpehøve
slumpehende
SUBSTANTIV
hende som ber til på slump
slumpehell
SUBSTANTIV
slumpelykke