wordify
bokmålsordboka
slipp, slepp
SUBSTANTIV
Det å slippe, mest i sammensetninger som
Dueslipp, hesteslipp
Flyslipp (det å slippe noe fra fly)
Gi slipp på
Gi fra seg, gi avkall på
sleppe
SUBSTANTIV
Av slippe
Sprekk, gang i fjellet med løs masse
sleppe
VERB
Slippe (4, 5)
slippe, sleppe
VERB
Norrønt sleppa
gli, glide
Fatet slapp ut av hendene mine
La slippe ut av seg
Plumpe ut med
Komme (seg)
Slippe forbi en hindring
Slippe fra en forfølger
Slippe lett fra en ulykke
(ikke) slippe fra hjemme
Slippe fram for presten
Slippe fri, løs
Slippe gjennom kontrollen, en eksamen
Slippe inn
Slippe til
Slippe unna
Slippe ut
Få fri
Vi slapp tidligere på skolen i dag
Bryte av, stanse
Vi begynner igjen der vi slapp
Maten slapp opp (tok slutt)
Slippe opp for
Bli lens for
Miste eller løsne tak, grep
Slippe koppen i golvet
Slipp meg!
Sykdommen har sluppet taket
Selja slipper barken
La seg gli, falle
Slippe seg ned fra en gren
La løpe, bevege seg fritt
Slippe hunden
Slippe (ut) krøttera
Løslate
Slippe en ut av fengselet
Også: la (en) få fritt spillerom
Slippe (en) løs
Slippe seg
(om småbarn) begynne å gå uten støtte
Slippe inn
(la) få adgang
Som sluppet ut av en sekk
Plutselig og voldsomt
I forbindelser som
(ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene ((ikke) ta øynene fra)
Slutte å interessere
Ideen ville ikke slippe meg
Bli fri for, unngå
Slippe å gjøre noe
nynorskordboka
slepp
SUBSTANTIV
Slepp (frå lufta)
I somme nyare samansetningar: slepp
Flyslepp
Utslepp
slepp
SUBSTANTIV
Det å sleppe
Dueslepp
Hesteslepp
Vårslepp
I uttrykk
Gje slepp på (gje frå seg, gje avkall på)
slepp
SUBSTANTIV
Noko som ein slepper
Siste rest av noko; slump
sleppe
sleppe
SUBSTANTIV
(usynleg) brest, sprekk i stein eller berg; gang i skiferlag