wordify
bokmålsordboka
slump
SUBSTANTIV
Av slumpe
Tilfelle, (heldig) treff
Komme over noe ved en ren slump
På slump
Etter løst skjønn; på lykke og fromme
(god) del
Tjene en (god) slump penger
rest
Kjøpe slumpen
Drikke slumpene
slumpehell
SUBSTANTIV
Uventet, uvanlig hell
slumpeskytter
SUBSTANTIV
Særlig i overført betydning: person som ofte gjør noe på slump
slumpetreff
SUBSTANTIV
Tilfeldig, (heldig) treff
nynorskordboka
slump
SUBSTANTIV
Av slumpe
hende; tilfelle, (heldig) treff
Det var reine slumpen at eg fann det att
På slump
På det uvisse, på måfå
(god) del; mengd, mengde
Tene ein (god) slump pengar
rest
Kjøpe slumpen
Drikke slumpane
skvalp
slumpelykke, slumpelukke
SUBSTANTIV
Uventa, uvanleg hell, vinst; slumpehell
Resultatet kom ikkje av slumpelykke, men av dugande innsyn
slumpehell
SUBSTANTIV
slumpelykke
slumpehende
SUBSTANTIV
hende som ber til på slump