wordify
bokmålsordboka
skutel
SUBSTANTIV
Norrønt skutill; av skyte
Om norrøne forhold: kastespyd, harpun
Stang i gjerdeled
skutelsvein
SUBSTANTIV
Norrønt skutilsveinn, av skutill ‘fat’, opphavlig fra latin scutella ‘tallerken’
Om norrøne forhold
Gutt, tjener som vartet opp ved måltid
Hirdmann av høy rang
skuteløs, skutelaus
ADJEKTIV
Mest i forbindelsen
Skipper skuteløs
Person som har mistet sin skute eller sin stilling
nynorskordboka
skutel
SUBSTANTIV
Norrønt skutill; av skyte
harpun, kastespyd
Stong i gjerdeled; skote; skutle
skutelsvein
SUBSTANTIV
Norrønt skutilsveinn av skutill ‘fat’, opphavleg frå latin
I norrøn tid:
Gut, tenar som varta opp ved måltida
Hirdmann med høg rang
skutelaus
ADJEKTIV
Utan skute
Skipper skutelaus
Person som har mista skuta el. stillinga si