wordify
bokmålsordboka
skreppe
SUBSTANTIV
Norrønt skreppa
Stor lærveske til å bære på ryggen
Slang jente, kjei
skreppe
VERB
skratte, skvatre
Endene skrepper
rose, skryte
Skreppe av en
skreppehandel
SUBSTANTIV
Det å handle med varer som en bærer med seg i en skreppe
skreppekar
SUBSTANTIV
Kar som driver skreppehandel, kramkar
nynorskordboka
skreppe
SUBSTANTIV
Av skreppe
Stort og knokete dyr
skreppe
SUBSTANTIV
Norrønt skreppa
Stor lêrveske til å bere på ryggen eller ved sida; ransel, ryggsekk
I slang: jente, rype
skreppe
VERB
Norrønt skreppa; samanheng med skarp
Gli brått; rase ned
Krype, kverve i hop; tørke inn
Det skrepp i hop
skreppe
VERB
Truleg samanheng med norrønt skrapa ‘skravle’; eller med skrave
skratte, skvatre
Endene skrepper
kyte, rose, skryte
Dei skrepte av henne