wordify
bokmålsordboka
rype
SUBSTANTIV
Norrønt rjúpa
Hønsefugl med fjærkledde tær av slekta Lagopus
Fjellrype, lirype
(fiks) jente
rypebær
SUBSTANTIV
Lyngart med store svarte bær som er vanlig i fjellet, Arctostaphylos alpina
rypefangst
SUBSTANTIV
Fangst av ryper
rypekull
SUBSTANTIV
Av kull
Flokk med rypekyllinger som er ruget ut samtidig
nynorskordboka
rype
SUBSTANTIV
Norrønt rjúpa
Hønsefugl med fjørkledde tær av slekta Lagopus
Fjellrype
Lirype
I slang: jente
rypebær
SUBSTANTIV
Lyngart med store, svarte bær, vanleg i fjellet; Arctostaphylos alpina
rypefangst
SUBSTANTIV
Fangst av ryper
rypeføde
SUBSTANTIV
Jamfør føde
rypekull