wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
kull
,
køl
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt kollektivt
Svart, brennbart stoff med høyt innhold av
karbon
, enten utvunnet av berget eller produsert ved å
tørrdestillere
tre
Bryte kull
Fyre med kull
Svart som kull
Som etterledd i ord som:
grillkull
,
grillkøl
,
steinkull
,
steinkøl
,
trekull
,
trekøl
kullstift
Tegne med kull
kull
SUBSTANTIV
Se bøying
Uvisst opphav
Dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
Rypekull
Bikkja har fått et nytt kull med valper
Barneflokk født i samme ekteskap
I jus:
Lyse i kull og kjønn
Rettslig anerkjenne et barn som sitt, kullyse
Gruppe personer som går på samme trinn på skole eller lignende;
årsklasse
,
generasjon
Et nytt kull studenter
årets kull av artianere
kull
SUBSTANTIV
Fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør
koll
kullgruve
,
kølgruve
SUBSTANTIV
Se bøying
Gruve der det utvinnes
steinkull
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
kull
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Jamfør gammalsvensk kulder
Ungar fødde eller klekte samstundes av same mor
Eit kull kyllingar
årsklasse
,
ættled
Eit nytt kull studentar
Barn fødde i same ekteskap
kulling
SUBSTANTIV
Sjå bøying
kullkamerat
kullkamerat
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Person frå same kull
Dei var kullkameratar frå 1980
Lukk