bokmålsordboka
generasjon
SUBSTANTIV
Av latin generare, ‘avle, skape’; av generere
Hvert ledd, kull i en slekt
Tre generasjoner under samme tak
Etterledd i ord som:
Folk (i samfunnet) på om lag samme alder
Vår generasjon
Forrige generasjon
Etterledd i ord som:
For en generasjon siden
I to generasjoner
Enkelt ledd i generasjonsveksel
(industri)produkt som er utviklet på grunnlag av tidligere produkter
Et tredje generasjons edb-anlegg
En ny generasjon ski
generasjonsbolig
SUBSTANTIV
Bolig som er beregnet for flere generasjoner; flergenerasjonsbolig
generasjonsintervall
SUBSTANTIV
Avstand i tid mellom fødsel av foreldre og barn
generasjonskløft
SUBSTANTIV
Etter engelsk generation gap
Stor avstand i oppfatninger, livsform og lignende mellom generasjoner; det at den unge og eldre generasjon ikke greier å kommunisere
nynorskordboka
generasjon
SUBSTANTIV
Av latin generare, ‘avle, skape’; av generere
Einskilt ledd i ei slektslinje; ættledd
Tre generasjonar i same huset
Ein tredje generasjons norskamerikanar
Etterledd i ord som:
Folk (i samfunnet) på om lag same alder
Vår generasjon
Den yngre generasjonen
Den eldre generasjonen
Den nye generasjonen av hopparar
Etterledd i ord som:
For ein generasjon sidan
Einskilt ledd i generasjonsveksel
Steg i utviklinga av eit produkt
Ein ny generasjon ski
generasjonsbelte
SUBSTANTIV
Type bilbelte som kan regulerast slik at det kan brukast av både barn og vaksne
generasjonsbustad
SUBSTANTIV
Bustad for to eller fleire generasjonar; fleirgenerasjonsbustad
generasjonskløft
SUBSTANTIV
Etter engelsk generation gap
Stor avstand i meiningar og kontakt mellom den eldre og yngre generasjonen