wordify
bokmålsordboka
skrepp
SUBSTANTIV
Av skreppe
Skreppende lyd
ros, skryt
skreppe
SUBSTANTIV
Norrønt skreppa
Stor lærveske til å bære på ryggen
Slang jente, kjei
skreppehandel
SUBSTANTIV
Det å handle med varer som en bærer med seg i en skreppe
skreppekar
SUBSTANTIV
Kar som driver skreppehandel, kramkar
nynorskordboka
skrepp
SUBSTANTIV
Samanheng med skreppe
teine på ei kvern
skrepp
SUBSTANTIV
Av skreppe
Smeikjande omtale; ros, skryt
Få skrepp for arbeidet sitt
skreppe
SUBSTANTIV
Av skreppe
Stort og knokete dyr
skreppehandel
SUBSTANTIV
Det å handle med varer som ein ber med seg i ei skreppe