bokmålsordboka
ros
SUBSTANTIV
Det å rose, anerkjennelse
Gi, få ros
Si noe til ens ros
rosa
SUBSTANTIV
Av rosa
(tøy eller klær av) rosa farge
Være kledd i rosa
rosebusk, rosenbusk
SUBSTANTIV
Buskformet rose
rose
SUBSTANTIV
Norrønt rós(a), fra latin
(blomst av) plante av slekta Rosa i rosefamilien
Nyperose, klatrerose
En bukett røde roser
Dans på roser
Enkel eller sorgløs sak eller affære
Livet er ingen dans på roser
Denne yrkesveien er ingen dans på roser
Rent økonomisk er det ingen dans på roser
Brann i rosenes leir
(etter H. Wergeland) stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
Strø roser på ens vei
Gjøre livet behagelig for en
Noe som ligner en rose
Feberrose
Ha roser i kinnene
Brodere, male roser
Kompasskive med streker
Styre rosen rundt
I alle retninger, hit og dit
nynorskordboka
ros, ròs
SUBSTANTIV
I tyding 1 truleg eigenleg fleirtal av ras, i tyding 2 av IV ròse
skred; for i jorda (etter eit skred)
ripe, stripe i huda
ros
SUBSTANTIV
Frå tysk; same opphav som rose
Smittsam sjukdom med feber og raudt utslett
ros
SUBSTANTIV
Det å rose; lovord, vellæte
Gje, få ros