wordify
bokmålsordboka
skred
SUBSTANTIV
Norrønt skrið; beslektet med skride
Stort ras
Jordskred, snøskred
Rive med seg et helt skred av jord og stein
skredder
SUBSTANTIV
Norrønt skraddari, fra lavtysk egentlig ‘tilskjærer’, beslektet med skre
Person som har til yrke å sy klær
skredderi
SUBSTANTIV
Skredderhåndverk
Skredderverksted
skreddersaks
SUBSTANTIV
Stor saks som en skredder bruker til å klippe tøy med
nynorskordboka
skred
SUBSTANTIV
Samanheng med skri
Masse av stein, jord, snø og liknande som rasar eller har rasa nedover ein skråning, utover eit stup og liknande
Snøskred
Eit skred tok huset
Det at eit skred (1) går
Høyre omen av eit skred
Det kjem i skred (det går framover)
skreddar
SUBSTANTIV
Norrønt skraddari, frå lågtysk samanheng med II skræ; eigenleg ‘tilskjerar’
Person som har til yrke å sy klede
skreddararbeid
SUBSTANTIV
skreddarfugl
SUBSTANTIV
(fugl av) slekt av songfuglar i Søraust-Asia som lagar seg sekkeforma reir med å sy i hop blad med bomullstrådar; Orthotomus