wordify
bokmålsordboka
ornament
SUBSTANTIV
Fra latin av ornare ‘pryde’
utsmykking, utsmykning
ornamentikk
SUBSTANTIV
Utsmykningskunst
Utsmykning med ornamenter
Dyreornamentikk
ornamentere
VERB
utsmykke, pryde
ornamental
ADJEKTIV
Som hører til, har karakter av ornament
Ornamental kunst
nynorskordboka
ornament
SUBSTANTIV
Frå latin av ornare ‘pryde’
krot; prydnad, utsmykking
ornamentikk
SUBSTANTIV
Gruppe av systematisk ordna ornament
Dyreornamentikk
Gotisk ornamentikk
Lære om kunsten å lage ornament
ornamentere
VERB
pryde, utsmykke
ornamental
ADJEKTIV
Som høyrer til, liknar ornament
Ornamental kunst