wordify
bokmålsordboka
krot
SUBSTANTIV
Av krote
Pynt av malte eller boderte figurer eller snirkler
Uleselig skrift; rabbel
Noe uforståelig krot
krotekake
SUBSTANTIV
Lefselignende kake som er dekorert med figurer eller mønster
krotsøm
SUBSTANTIV
Prydsøm med figurer, snirkler og lignende
krotekjevle
SUBSTANTIV
kjevle med utskjæringer på rullen, særlig brukt til å kjevle ut krotekake
nynorskordboka
krot
SUBSTANTIV
Av krote
Prydnad av måla eller broderte figurar eller snirklar
Uleseleg skrift; rabbel
Berre noko uskjønleg krot
krotekake
SUBSTANTIV
Slags lefse som er dekorert med figurar eller mønster
krotekjevle
SUBSTANTIV
kjevle med utskjeringar på rullen, særleg brukt til å kjevle ut krotekake
krotsaum
SUBSTANTIV
Prydsaum med figurar, roser og liknande