bokmålsordboka
teine
SUBSTANTIV
Norrønt teina
Ruselignende fiskeredskap av flettverk, garn, netting eller lignende
Sette teiner
Hummerteine, åleteine
kløvmeis flettet av vidjer
teinekalv
SUBSTANTIV
Inngang til teine
teinelag
SUBSTANTIV
Flere teiner lagt ved siden av hverandre
nynorskordboka
teine
SUBSTANTIV
Norrønt teina; av tein
Fiskereiskap av flettverk, netting og liknande der fisk o a må gjennom ein kileforma inngang og kjem inn i eit rom det er vanskeleg å finne ut av; jamfør ruse
Hummarteine
åleteine
Setje teiner
Kløvmeis fletta av vidjer
Kasse over kvernsteinane som kornet renn or og ned i kvernauget
teinebåt
SUBSTANTIV
Båt som fraktar teiner; sjå teine
teinefiske
SUBSTANTIV
teinegard
SUBSTANTIV
Mur, gjerde av stein på begge sider av ei teine