bokmålsordboka
skjær
SUBSTANTIV
Av skjære
Feilskjær
Gå med lange skjær på langsidene
Skarp, skjærende del på noe
Plogskjær
Sted der noe blir skåret
Torvskjær
Bevegelse ut fra retningen
Båten tok et skjær (dreide ut til siden)
skjær
SUBSTANTIV
Av skjær
Kveldssola kastet et rødlig skjær over åsene
Fargetone
Liene hadde fått et skjær av grønt
skjær
SUBSTANTIV
Norrønt sker
Bergrygg i sjøen
Sjøen brøt over båer og skjær
Skjær i sjøen
Også: vanskeligheter
skjær
ADJEKTIV
Av skjære
Om åker: som er moden til å skjæres
Kornet er skjært
åkeren er skjær
nynorskordboka
skjær
SUBSTANTIV
Av skjær
Liene hadde fått eit skjær av grønt kring 17. mai
skjær
ADJEKTIV
Av skjere
Om korn: ferdig til skur; moge
Havren er skjær
skjær
ADJEKTIV
Norrønt skærr; same opphav som skir
skjærseld, skirseld
SUBSTANTIV
Norrønt skírslareldr av skírsl ‘reinsing’ etter, latin ignis purgatorius
Etter katolsk lære: reinsing etter døden som frir ei sjel frå synd og skuld
Hard prøve, eldprøve
Kandidatane måtte gjennom ein skjærseld av spørsmål