wordify
bokmålsordboka
skjell
SUBSTANTIV
Norrønt skil
Skjønn, forstand, i uttrykket
Komme til skjells år og alder
Bli voksen (og fornuftig)
lov, rett
Gjøre rett og skjell mot alle
Gjøre skjell for seg
Oppfylle sine forpliktelser
skjell
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skjell
grense, grenselinje, skille
Skjellet mellom to eiendommer
Hendelsen satte skjell i hans liv
skjell
SUBSTANTIV
Norrønt skel
(skall av) musling
Plukke, spise skjell
Taksteinlignende dannelse på visse planter og dyr
Fiskeskjell
Tørr, avskallet hud, flass; i bibelspråk, foreldet: små flak av hinne
Det falt skjell fra hans øyne (han fikk øynene opp for hvordan noe hang sammen)
skjellbanke
SUBSTANTIV
Av skjell
Avleiring av skall av muslinger og snegler, ofte blandet med sand og grus
nynorskordboka
skjellakk
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk eigenleg ‘lakk i tynne skjel’
harpiks som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet
Lakk, politur av skjellakk (1)
skjelle
SUBSTANTIV
Av skjelle
Kvass, kald vind i dalstrøka ned mot sjøen
Jamn landvind
skjellsord
SUBSTANTIV
Av skjelle
Ord som ein bruker for å skjelle ut nokon; krenkjande ord
Skjellsord og banning
skjelle
VERB
Norrønt skella; av skjelle
Bruke kjeft på, skjenne på
Skjelle og smelle
Skjelle nokon ut
Skjelle huda full
Gje (nokon) drygt med vondord