wordify
bokmålsordboka
harpiks
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’, av latin pix ‘bek’
Seigt stoff som utskilles fra visse trær og planter; kvae
Type syntetisk forbindelse som brukes i plastindustrien
harpiksolje
SUBSTANTIV
Olje som framstilles ved tørrdestillering av kolofonium
nynorskordboka
harpiks
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå gammalfransk harpois, av gammallågtysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’, av latin pix ‘bek’
Seigt stoff som visse tre og planter skil ut; kvae
Type syntetisk sambinding som blir brukt i plastindustrien
harpiksolje
SUBSTANTIV
Olje som blir laga ved tørrdestillering av kolofonium
harpikse
VERB
Smørje med harpiks