bokmålsordboka
skjellig
ADJEKTIV
Av skjell
Uten skjellig grunn
Det var skjellig grunn til mistanke
Som adverb: tydelig, klar
Jeg hørte så skjellig at noen snakket
nynorskordboka
skilleg
ADJEKTIV
Samanheng med skil
klar, klår; særleg adverb:
Sjå noko så skilleg