wordify
bokmålsordboka
skall
SUBSTANTIV
Beslektet med skjell og skål
Hylster av varierende tykkelse og hardhet omkring for eksempel bløtdyr, egg eller frukt
Muslingskall, nøtteskall, eggeskall, appelsinskall
Trekke seg inn i skallet sitt ((egentlig om snile) isolere seg, bli innesluttet)
hylster, lag
Et skall av betong
I overført betydning: noe tomt, innholdsløst
Et skall uten kjerne
Fys. hver av de banene som elektronene beveger seg i
Elektronskall
skallmur
SUBSTANTIV
Av skall
Mur utenpå den egentlige muren
skalldyr
SUBSTANTIV
Betegnelse på økonomisk viktige krepsdyr og muslinger, for eksempel reker, kreps, hummer, krabbe
skalle
SUBSTANTIV
Norrønt skalli
panne, (for)hode
Være rynket i skallen
Flytte brillene opp i skallen
Ha lite vett i skallen
Støt, puff med pannen
Gi noen en skalle
Tørr, steinet jordrygg
Banke, grunne i sjøen
nynorskordboka
skallebreidd, skallebreidde
SUBSTANTIV
Av skalle
Breidd på skallen
skalle
SUBSTANTIV
Norrønt skalli; samanheng med skål
panne; (fram)hovud; hjerneskalle
Ha rukker i skallen
Flytte brillene opp i skallen
Ha lite vit i skallen
Puff, støyt med panna; jamfør springskalle
Gje nokon ein skalle
Tørr, steinete jordrygg
banke, grunne i sjøen
skalle
SUBSTANTIV
Same opphav som skalle eigenleg ‘skinn frå skallen på rein’
Vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Samane bruker skallar
skalle
SUBSTANTIV
Samanheng med skjel
Avhoggen bjelkeende