bokmålsordboka
rød
ADJEKTIV
Norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; se rubin
Som har farge som ligner blod eller ild
Rødt blekk
Røde roser
Være rød og frisk i kinnene
Bli rød av sinne, forlegenhet
Være rød i øynene av gråt
Den røde hane galer (det er brann)
Rød skog(s)maur (se skogmaur)
Virke som en rød klut (vekke ens raseri)
Røde Kors (internasjonal organisasjon som utfører humanitært hjelpearbeid)
I overført betydning:
Blitt utestengt fra debatten
Flere av debattantene burde ha fått rødt kort
Ikke ha et rødt øre
Være helt blakk (egentlig uten kopperskillinger)
Røde hunder
Barnesykdom med rødt utslett
Rubella
Rødt lys
Stoppsignal
Rød sone
Sone der de går som har noe å fortolle ved ankomst til et land, til forskjell fra grønn sone
Røde tall
Tall som viser underskudd
Rød strek
Grense mellom overskudd og underskudd eller mellom andre akseptable og uakseptable størrelser
Rød tråd
Sammenbindende elementet
Gå som en rød tråd gjennom boka
Sterkt radikal; kommunistisk
Politisk er han temmelig rød
Røde garder
Avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land; ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
rødalge, raudalge
SUBSTANTIV
Rødaktig spiselig alge av gruppen Rhodophyta
rødbete
SUBSTANTIV
Varietet av bete med tykk, rød rot, Beta vulgaris rubra
rødbetsaft
SUBSTANTIV
nynorskordboka
ròde, røde
SUBSTANTIV
Norrønt roði; av raud
Raud let, raudleg skin
Kveldsròde
Skamròde
røde
SUBSTANTIV
Norrønt rǿða
Samrøde
I fleirtal: risper, soger
røde
SUBSTANTIV
Norrønt rǿði ‘det ein ror med, årer’
Kollektivt: alle årene som høyrer til i ein båt
Rom i båt med det åreparet som høyrer til
Han sat i bakrødet
røde
VERB
Norrønt rǿða
Røde saman
Røde om noko
Røde med nokon