wordify
bokmålsordboka
snakke
VERB
Fra lavtysk egentlig lydord
prate, samtale
Snakke sammen
Snakkes ved
Snakke lavt
Snakke med noen
Snakke om andre ting
Det er ikke noe å snakke om (ikke verdt omtale)
Snakk om eller du snakker om flott forestilling! (brukt for å betegne noe storartet)
Snakke frampå om noe
Snakke ut
Si noe som ligger en på hjertet
Snakke på
Ymte om
Snakke over seg
Tale i villelse
Snakke til
Henvende seg til, også: irettesette
Snakke for seg
Ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
skravle
Snakke i ett kjør
Snakke seg fra noe
Snakke en rundt
Snakke forbi hverandre
Snakke en til fornuft, til rette
Snakke bort
Bagatellisere (en sak eller et emne)
Bruke sin taleevne
Barnet kunne ikke snakke ennå
Snakke rent, gebrokkent
Uttrykke seg på
Snakke russisk
drøfte
Snakke forretninger
sladre
De snakket om henne over hele byen
snakketøy
SUBSTANTIV
Av -tøy
snakkes
VERB
Bli snakket
Det snakkes om løst og fast
Snakke med hverandre
Vi snakkes i neste uke
snakkesalig
ADJEKTIV
Som er glad i å snakke
nynorskordboka
snakke
VERB
Lågtysk snacken, eigenleg lydord
prate, røde, samtale, svalle, tale
Snakke ein rundt
Snakke ein til rette
drøfte
Snakke forretningar
Refleksivt:
Snakke seg frå noko
Bruke taleevna si
Barnet kunne ikkje snakke enno
Snakke russisk
Snakke høgt, lågt
Snakke forbi kvarandre
Snakke i eitt køyr
Snakke med nokon
Det er ikkje noko å snakke om (ikkje verdt omtale)
Snakke om noko
Brukt om noko storfelt:
Snakk om el.du snakkar om flaks!
sladre
Dei snakkar om henne over heile byen
Snakke på vegner av fleire
Snakke bort
Leggje lita vekt på (ei sakm eit emne)
Snakke for seg
Argumentere (godt, dårleg) for si sak
Snakke fram i
Leggje seg opp i ei samtale
Snakke over seg
Tale i ørska
Snakke til
Vende seg til; irettesetje
Snakke ut
Seie noko som ligg ein på hjartet
snakketøy
SUBSTANTIV
snakkeboble
SUBSTANTIV
snakkesæl
ADJEKTIV
snakkesalig