wordify
bokmålsordboka
skravle
SUBSTANTIV
skravlebøtte
skravle
VERB
Jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’
Snakke mye, la munnen gå
Skravle om løst og fast
skravlebøtte
SUBSTANTIV
Person som skravler
skravlet, skravlete
ADJEKTIV
snakkesalig
nynorskordboka
skravle
SUBSTANTIV
skravlebytte
skravle
VERB
Samanheng med skrave
La munnen gå; snakke mykje; tøyse, vase
Skravle om likt og ulikt
skravlebytte, skravlebøtte
SUBSTANTIV
Person som skravlar; ordgytar