wordify
bokmålsordboka
sladre
VERB
Trolig lavtysk sladdern
snakke, prate
Sitte og sladre sammen
Fare med sladder; angi, røpe
Sladre på kameratene sine
sladderhank, sladrehank
SUBSTANTIV
Kanskje av lavtysk hanke, diminutiv av Johannes; jamfør lathans; -hank
Person som farer med sladder
sladrekjerring
SUBSTANTIV
Sladresyk person
sladrekompass
SUBSTANTIV
Lite kompass om bord i fartøy som er plassert slik at befalet lett kan kontrollere kursen uten å være på brua
nynorskordboka
sladre
VERB
Truleg lågtysk sladdern
Snakke, prate (om laust og fast)
Sitje og sladre saman
slarve
sladrehank
SUBSTANTIV
Sisteleddet kanskje lågtysk hannke, diminutiv av Johannes; jamfør lathans
Person som fer med sladder
sladrekjerring
SUBSTANTIV
Sladresjuk person, særleg kvinnfolk
sladrekompass
SUBSTANTIV
Lite kompass om bord i fartøy som er plassert slik at befalet lett kan kontrollere kursen utan å vere på brua