wordify
bokmålsordboka
kompass
SUBSTANTIV
Norrønt kompáss ‘sirkel’, opphavlig italiensk av compassare ‘måle med passer’
Instrument til å bestemme retning med
Gyrokompass, magnetkompass
kompassbolle
SUBSTANTIV
Beholder rundt kompassnål og kompassrose i magnetkompass
kompasshus
SUBSTANTIV
kompassbolle
kompasskurs
SUBSTANTIV
Vinkelen mellom kurslinjen og nord-sør-linjen på kompasset
nynorskordboka
kompass
SUBSTANTIV
Norrønt kompáss ‘sirkel’, opphavleg italiensk av compassare ‘måle med passar’
Instrument til å måle vinklar i høve til magnetisk nordretning
kompassbolle
SUBSTANTIV
Behaldar kring kompassnål og kompassrose i magnetkompass
kompasshus
SUBSTANTIV
kompassbolle
kompasskorreksjon
SUBSTANTIV
Ettersyn og justering av ein kompass