wordify
bokmålsordboka
prat
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Gemyttlig samtale, passiar, snakk
Komme i prat med
Skal vi ta oss en prat?
Praten gikk om avling og priser
Løst snakk, sludder
Det er bare prat
Prat blant bygdefolket
pratehjørne
SUBSTANTIV
Sinnsstemning som gjør en opplagt til å prate
De var i pratehjørnet
prater
SUBSTANTIV
Person som har lett for, som liker å prate
pratmaker
SUBSTANTIV
Se -maker
Snakkesalig person
nynorskordboka
prat
SUBSTANTIV
Laust snakk, tøv, vas, vrøvl, sludder
Det er berre prat (ord utan innhald)
Tullprat
prat
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Uformell samtale, drøs, svall; passiar
Kome i prat med
Slå av ein prat med
pratar
SUBSTANTIV
pratmakar
Platepratar
pratmakar
SUBSTANTIV
Sjå -makar
Person som har lett for, likar å prate; skravlebytte, skravlebøtte