wordify
bokmålsordboka
rote
VERB
Slå rot
Plantene har rotet seg godt
rote
VERB
Norrønt róta
grave, kare
Grisen roter i jorda
Rote i veska etter noe
Rote opp noe
Gjøre uryddig, lage rot
Ikke rot i mine saker!
Rote seg opp i ubehageligheter
Rote sammen
Røre, blande sammen
rotehode
SUBSTANTIV
Person som ikke klarer å holde orden på og klargjøre tankene sine
rotehus
SUBSTANTIV
Hus, hjem der det stadig er rot og uorden
nynorskordboka
rote, ròte
SUBSTANTIV
Jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med roten
Det å rotne; tilstand i noko som rotnar
Regn aukar faren for ròte
Det kjem ròte i epla
òg i sms som:
tannrote, tannròte, turrote, turr-ròte, turr-rote, turròte, tørr-ròte, tørr-rote, tørròte, tørrote
Noko som er rote
Skjere bort ròte
rote
VERB
Norrønt róta
grave, krafse, gramse, bauke
Grisen rotar i jorda
Rote i veska etter noko
Rote opp noko
Gjere uryddig, lage rot; halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid; hefte bort tida
Ikkje rot i mine saker!
Refleksivt:
Rote seg opp i vanskar
Rote i hop
Røre, blande saman
rotehovud
SUBSTANTIV
Av rote
Person som tenkjer uklart og ikkje greier å styre tankeverksemda si; rotekopp