wordify
bokmålsordboka
kare
SUBSTANTIV
Av kare
Redskap til å kare med; rake
kare
VERB
Besl med ty. kehren ‘sope’ og isl. kar ‘skitt, slim’
Rote eller grave med noe kvast; rake, skrape, krafse
Kare sammen glørne på peisen
Kare til seg
Grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
Kare til seg offentlige midler
Kare seg
Bevege seg langsomt
Slepe seg fram
Kreke seg
Det var så vidt dyret karet seg fram
karens
SUBSTANTIV
Fra lat., av carere ‘mangle’
Det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
karenstid
Det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
brakk
Arealer i karens
karensdag
SUBSTANTIV
I Norge før 1978: dag i begynnelsen av sykdom som en ikke får sykepenger eller sjukepenger for
Partiet går inn for to karensdager i sykelønnsordningen
nynorskordboka
kare
SUBSTANTIV
Av kare
Reiskap til å kare med; rake
kare, karre
SUBSTANTIV
Samanheng med kjerr
kage
kare
VERB
Smh med ty. kehren ‘sope’ og isl. kar ‘skit, slim’
Rote eller grave med noko kvast; rake, skrape, krafse
Kare saman glør
Kare til seg
Grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
Dei har kara til seg store verdiar
Kare seg
Slepe seg fram (med ulyst)
Kreke seg
Ho bør klare å kare seg til finalen
karelar
SUBSTANTIV
Person frå Karelen, landskap i Finland og Russland