bokmålsordboka
kjerr
SUBSTANTIV
Norrønt kjarr
Tett småskog; kratt
Kjempe seg gjennom kratt og kjerr
kjerrat
SUBSTANTIV
Av tysk Kehrrad ‘vendehjul’
Om eldre forhold: mekanisk innretning med en endeløs kjetting, til transport av tømmer på sagbruk eller lignende
kjerre
SUBSTANTIV
Norrønt kerra, av latin carrus
Liten vogn (med to hjul)
Kjøre med hest og kjerre
Som etterledd i ord som:
(gammel, skrøpelig) bil
Skifte ut kjerra
kjerrevei, kjerreveg
SUBSTANTIV
Vei som (bare) er kjørbar med kjerre; dårlig vei
nynorskordboka
kjerr
SUBSTANTIV
Norrønt kjarr
Tett småskog; kratt
Gro til med kjerr
kjerrat
SUBSTANTIV
Av tysk Kehrrad ‘vendehjul’
Om eldre forhold: mekanisk innretning med ein endelaus kjetting, til transport av tømmer på sagbruk eller liknande
kjerre
SUBSTANTIV
Norrønt kerra, av latin carrus
Enkel vogn (med to hjul)
Hest og kjerre
Som etterledd i ord som:
(gammal, skrøpeleg) bil
Skifte ut kjerra
kjerre
SUBSTANTIV
Av kjerr