wordify
bokmålsordboka
lund
SUBSTANTIV
Norrønt lundr
Mindre samling av trær; holt
Som etterledd i ord som:
bjørkelund, bjerkelund
Vigslet sted utendørs
Den hellige lunden
lunde
SUBSTANTIV
Norrønt lundi
Kortvokst alkefugl med svært stort, flerfarget nebb, Fratercula arctica
lundefugl
SUBSTANTIV
lunde
lundehund
SUBSTANTIV
Norsk spisshund som ligner buhund, tidligere brukt til lundejakt
nynorskordboka
lund
SUBSTANTIV
Norrønt lund f ‘lynne, måte, vis’
Tone til ein song; melodi
lund
SUBSTANTIV
Norrønt lundr
Mindre samling av (lauv)tre; holt
Som etterledd i:
bjørkelund, eikelund, ospelund
Vigd stad utandørs
Den heilage lunden
lunde
SUBSTANTIV
Norrønt lundi
Alkefugl med stort, fleirfarga nebb; Fratercula arctica
lundefugl
SUBSTANTIV
lunde