wordify
bokmålsordboka
rotende
SUBSTANTIV
Nederste og tykkeste ende av tre, påle, staur og lignende
rotenon
SUBSTANTIV
Fra japansk
Kjemisk stoff fra en belgplante som nå hovedsakelig brukes til å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris
rot
SUBSTANTIV
Norrønt rót
Den delen av en plante som går ned i jorda
Bjørka har lange røtter
Skogen råtnet på rot
Fra rot til topp (fra nederst til øverst)
rotfeste, festepunkt
Tannrot, tungerot, hårrot
Fast tak, grunnlag
Planen har ikke rot i virkeligheten
opphav, kilde
Rota til alt vondt
Festet seg, fant grobunn
Hans ideer slo rot mellom folket
Ha sin rot i
Stamme fra
Rykke opp med rota
Ta bort fra grunnen av, utrydde
I matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
Roten av, til et tall (tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall)
Roten av 16 er 4
I språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie; jamfør rotord
nynorskordboka
ròten, roten
ADJEKTIV
Norr. rotinn
Om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
Ròten fisk
Rotne egg
Ein ròten stubbe
Som lett smuldrar
Ròten snø
Ròte fjell
Lite sterk, veik, kraftlaus, morken
Ein ròten tråd
Han er ròten (duger ikkje i slagsmål el styrkeprøve)
lat, doven
Hesten er ròten
Moralsk forderva, korrupt
Eit ròte samfunn
rotenskap, ròtenskap
SUBSTANTIV
Det å vere roten noko som har rotna
I overført tyding: dovenskap, latskap